Tannkjøttbetennelse
Tannkjøttbetennelse - også kalt tannkjøttsykdommer, er betennelse som rammer tannkjøttet og/eller fibrene rundt tannroten.
En tannkjøttbetennelse kan i verste fall gå så langt at den brer seg til fibrene som fester tennene i kjeven som kan føre til at tennene kan løsne. Betennelsen som kan ramme tannkjøttet og/eller fibrene rundt tannroten kan deles inn i to hovedgrupper, gingivitt og periodontitt.
Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet som oppstår når bakteriebelegg brer seg nedover tannhalsen under tannkjøttet. Symptomene på dette kan ofte være rødt og hovent tannkjøtt, blødninger eller dårlig ånde. Denne type tannkjøttsykdom oppdages ofte først av tannlegen. Betennelsen kan kureres, men ubehandlet kan den utvikle seg til periodontitt.
Periodontitt forårsakes av det samme som gingivitt, nemlig når bakteriebelegg brer seg nedover tannhalsen under tannkjøttet. Denne betennelsen rammer fibrene som fester tennene i kjevebenet og ikke bare tannkjøttet. Betennelsen kan føre til en gradvis reduksjon av tannens feste i kjeven og i verste fall kan tannen løsne.
En slik sykdom oppdages ofte hos tannlege ved en tannsjekk – bestill time til den årlige tannsjekken her.
Periimplantitt er en infeksjon som kan minne om periodontitt, men som kan oppstå rundt et innsatt tannimplantat.
Hvordan kan tannkjøttsykdom oppdages?
Man kjenner ikke nødvendigvis smerte når man har tannkjøttsykdom. Du kan oppleve sårt og blødende tannkjøtt, eller vedvarende hovenhet. Dårlig ånde og smak, samt langvarig tannpine er også tegn på periodontitt. Dårlig munnhygiene, røyking, stress, arvelige faktorer, samt enkelte sykdommer og medisiner kan forverre sykdommen.
Blødende tannkjøtt- har jeg tannkjøttsykdom?
Tannkjøtt som er sårt, eller hvor du opplever blødning, trenger ikke være utsatt for tannkjøttsykdom. I noen tilfeller er det helt naturlig å blø fra tannkjøttet. Opplever du mye blødning over lengre tid, bør du komme deg til tannlegen for å sjekke om du har tannkjøttbetennelse.
Tannkjøttbetennelse, røyking og graviditet
Røykere har høyere risiko for å utvikle tannkjøttssykdommer enn ikke røykere.
Kvinner i og etter overgangsalderen kan lettere utvikle gingivitt, som kalles østrogengingivitt.
Under graviditet er renhold av tenner ekstra viktig, fordi tannkjøttet reagerer sterkere på plakk, og man kan utvikle graviditetsgingivitt. Dette er hormonelt betinget, men har samme symptomer som vanlig gingivitt.
Under graviditeten kan det være lurt å få fjernet tannstein og plakk hos tannpleier eller tannlege. Denne typen gingivitt forsvinner som regel etter endt svangerskap.
Hva kan forverre tannkjøttsykdom?
Det er noen faktoerer som kan gjøre tannkjøttsykdommen verre (periodontitt):
Røyking forverrer sykdommen og gir et dårligere behandlingsresultat.
Stress og enkelte sykdommer slik som diabetes kan være med på å fremskynde utviklingen av periodontitt.
Nedsatt immunforsvar er også et element som har innvirkning på resultatet.
Årsaker til tannkjøttbetennelse
De aller fleste tannkjøttsykdommer oppstår som følge av utilstrekkelig renhold av tennene, og ses ofte i sammenheng med røyking. Men sykdommene kan også oppstå som følge av dårlig immunforsvar, medisinbruk og genetikk.
Hva kan man gjøre for å forebygge tannkjøttsykdom?
De aller fleste tannkjøttsykdommer oppstår som følge av utilstrekkelig renhold av tennene, og ses ofte i sammenheng med røyking. Men sykdommene kan også oppstå som følge av dårlig immunsystem, medisinbruk og genetikk.
Hva kan man gjøre for å unngå tannkjøttbetennelse?
En av de viktigste faktorene for å forebygge tannkjøttbetennelse er god munnhygiene. Dette er også en stor del av behandlingen mot sykdommene.
Puss tennene hver morgen og kveld. Sørg for å pusse alle tennenes flater rene for bakteriebelegg, men puss forsiktig. Bruk mellomromsbørster for å børste vekk bakteriebelegg og matrester som ligger i mellomrommene mellom tennene. Bruk tanntråd eller tannstikker for å rense mellomrommene mellom tennene som er for små til at mellomromsbørsten kommer til.
Hvordan oppdager man tannkjøttsykdom?
Etter en helt vanlig undersøkelse og røntgenbilder hos tannpleier eller tannlege kan det stilles diagnose. Noen ganger tas et par bakterieprøver. Påviser tannlegen eller tannpleieren periodontitt måles avstanden mellom tannkjøttskanten og kjevebenet for å finne ut om noen kjeveben har gått tapt. Tapt kjeveben kommer ikke tilbake, men med riktig behandling kan utviklingen stabiliseres slik at ikke flere ben brytes ned.
Hvordan behandles en tannkjøttsykdom?
Alt bakteriebelegg fjernes fra tannroten under tannkjøttet med spesialinstrumenter, og dette gjøres i flere omganger. Dersom tannkjøttsykdommen har kommet veldig langt i prosessen hender det at det må utføres kirurgiske inngrep for å stanse infeksjonsspredningen. Disse inngrepene utføres av en tannlege eller en spesialist på slike sykdommer. Antibiotika er også noen ganger nødvendig for å dempe betennelsen.
Etter behandlingen får man regelmessig profesjonell tannrens og oppfølging hos tannpleier, tannlege eller periodontist for å sørge for at infeksjonen ikke blusser opp igjen. Etter behandling av periodontitt sørger jevnlig rens og oppfølging for at kjevebenet ikke brytes ytterligere ned og at tennene kan beholdes. Behandling av gingivitt dekkes ikke. Ved tap av tenner grunnet periodontitt kan en tannerstatning dekkes delvis.
Mistet tenner som følge av betennelsen?
Tanntap som følge av periodontitt kan erstattes med implantater, men denne behandlingen forutsetter at kjevebenet er sterkt nok og at sykdommen er ferdig behandlet. Tåler ikke kjevebenet innsettelsen av en skrue kan det gjennomføres kirurgisk benoppbygging av kjevebenet eller framstilles en tradisjonell tannprotese eller tannbro. Tannbroen består av flere sammenkoblede tannkroner som festes på egne, gjenstående tenner. En tannprotese består også av flere sammenkoblede tannkroner, men disse er festet i et underlag som legges over gummen.